Blogg: Menn, følelser og selvmordsstatistikk

Resultatene av forskningsarbeidet til Professor Lisa Feldman Barrett, som du kan lese om i posten under, fikk meg til å tenke på noe som gjør enormt inntrykk på meg.  Når vi vet at følelsesspråket er så avgjørende for vår emosjonelle intelligens og hvordan vi fordøyer / takler / prosesserer følelser, så forklarer dette mye om hvorfor det (særlig i tidligere generasjoner) finnes så mange emosjonelt handikappede menn. Menn hadde jo ikke noe særlig rom for å snakke om følelser før i tiden, og de lærte ikke å sette ord på følelser som barn. Fortsatt ser man at det i visse miljøer og familier ikke vektlegges å snakke med gutter om følelser. Følelser blir fortsatt ansett som noe svakt og ofte som noe feminint. Jeg mener dette er en svært gammeldags og utdatert holdning. Jeg ser hver dag hvor mye glede både jeg og menneskene i livet mitt har av å sette ord på det som skjer inni oss og å møte dette med empati. Jeg kan ikke noe for at jeg lurer på om Barretts forskning kan forklare hvorfor selvmordsstatstikken viser så mange flere selvmord blant gutter enn blant jenter. Tall fra statistisk sentralbyrå, som i denne lenken eller i skjermbildet nedenfor viser at det er mange flere selvmord blant gutter enn blant jenter, og Barretts forskning gir oss på mange måter en helt konkret måte å forebygge dette på – slik jeg oppfatter det. Den omsorgssvikten som har funnet sted i forhold til å snakke med guttene våre om følelser, og å bruke tid på – og prioritere – å hjelpe dem å finne og sette ord på alle disse følelsene, er urovekkende. Dette synes jeg alle foreldre burde kurses i. Emosjonell kompetanse hos foreldre skaper emosjonell kompetanse hos barn. La oss sette i gang, la oss snakke om det!

Skjermbilde 2017-09-28 kl. 12.26.34