Kjære Jan Tore Sanner

I dag hadde jeg denne kronikken – om barnehageopprøret 2018 og Jan Tore Sanners opptreden på God Morgen Norge – på trykk i Dagsavisen. Klikk her for å komme til kronikken.

Her kan du lese innlegget i sin helhet:

Kjære Jan Tore Sanner, 19. Februar gav du barna mine finger´n på God Morgen Norge. Billedlig talt. Jeg er småbarnsmor, og jeg er skikkelig misfornøyd med innsatsen din som kunnskapsminister. Her kommer en offentlig klage.

19. Februar i år møtte du en av barnas helter, barnehagelærer Anniken Myrnes, på God Morgen Norge. Hun fortalte om hvor alarmerende den lave voksentettheten i barnehagene er. Du svarte med å si at det nå skal bli lovpålagt å følge den bemannningsnormen som de fleste barnehager allerede følger. Det var nettopp den normen barnehagelæreren du pratet med angrep, noe hun demonstrerte gjennom et svært godt, virkelighetsnært og praktisk eksempel. Du demonstrerte glitrende hvor lav kunnskap du har om barnehagehverdagen, og jeg synes på ingen måte du svarte tilfredstillende på noe av det Anniken Myrnes fortalte deg. Jeg så en alvorlig ansvarsfraskrivende kunnskapsminister, med svært lav kompetanse når det gjelder barns utvikling og velvære.

Å være en voksen per sjette barn over tre år, ser greit ut på papiret, men de fleste barnehageansatte kan bekrefte at det er svært få timer i løpet av dagen der det faktisk er en voksen per sjette barn, selv om de følger den normen. Disse ansattes vakter skal nemlig fordeles på ti timers åpningstid, møter, matlaging og pauser.  Det svarer du ikke på. Når 15 barn er ankommet før tredje vakt starter, og en har tissa på seg og en har slått seg, så er det ingen igjen til å passe på de resterende 13 ungene. Disse er fortsatt i en tid av livet der de primært er følelsesvesener og de trenger gode og trygge voksne som kan veilede dem gjennom konflikthåndtering. De voksne skal fremme barnas relasjonskompetanse, stimulere til språklæring, gi dem trygge, varme fang og fremme deres grunnleggende trygghet og selvfølelse. Og mye mer. Denne jobben får de ikke gjort, når de skal slukke branner dagen lang.

Du sa også at de ansatte i barnehagen «passer» barna. Her må vi snakke om ordbruk, Jan Tore. Barnehagen driver ikke med barnepass. De ansatte i barnehagen forvalter samfunnets aller viktigste ressurs, og hvordan de forvalter denne er helt avgjørende for hva slags voksne vi får i fremtiden. Vi vet at voksnes fysiske og psykiske helse, samt deres mentale og emosjonelle fleksibilitet (som ofte er linket til sykefravær og arbeidsledighet) ofte kan spores tilbake til forholdene de levde under som barn. Hjernen er aldri så plastisk og formbar som den er i de første leveårene. Det finnes inget viktigere tidspunkt i et livsløp for å investere i mennesket enn i barnehageårene og de tidlige skoleårene. At du kan redusere dette til «barnepass» er for meg uforståelig. De ansatte i barnehagen har norges viktigste jobb. De legger selve grunnlaget for hvordan barna klarer seg både akademisk, sosialt og psykisk når de starter på skolen. De sår frø og nærer spirer som kan utvikle seg til å bli livsviktige egenskaper som empati, selvrespekt, nysgjerrighet, samt evne og lyst til å lære nye ting.

La meg fortelle deg noe, Jan Tore: barn krangler, tisser på seg, slår, kaster leker, blir sultne, syke og får hjemlengsel. Alt dette skal en barnehageansatt forholde seg til før hen kan begynne å gjøre den «egentlige» jobben sin som er å forberede disse små verdensborgerne på selve livet og skolehverdagen som venter om få år. Jeg synes regjeringen prioriterte feil og bedrev grov ansvarsfraskrivelse når den i den nye rammeplanen påla barnehagene mer dokumentering og rapportering, og dermed gav dem mindre tid sammen med barna. Hvorfor kan dere ikke heller innvilge flere årsverk?Og bedre kursing underveis i karrieren som oppdaterer alle ansatte på nyere forskning innen barns hjerneutvikling og deres evne til å bli resiliente og konstruktive mennesker? Vi trenger flere dyktige voksne, som også evner å vise kjærlighet og omsorg. Uten emosjonell trygghet finner nemlig ikke læring sted. Vi trenger flere voksne som ikke bare må skifte bleie eller tørke søl, men som kan leke og tøyse. Hver dag. En som har tid til de gode samtalene. Tid til å fundere over livet. Lese bøker. Gå på oppdagelsesferd. Leke gjemsel. Vise glede.

Jeg regner med du har rådgivere rundt deg som kan fremlegge drøssevis med forskningsrapporter som dokumenterer at kjærlighet, trygghet, selvfølelse og god lek er blant de aller viktigste faktorene for å skape grobunn for læring og for å skape resiliente, nye verdensborgere. Jeg regner med det var denne kunnskapen som lå til grunn da den nye rammeplanen ble skrevet. Der er det mange fine ord og gode formuleringer. Og med dagens bemanningsnorm er den helt urealistisk.

Til sist må jeg påpeke hvor trist jeg synes det var at du brukte foreldreundersøkelsen til ditt forsvar. Du viste til den, og sa at de fleste foreldre er veldig fornøyde med barnehagen. Dette er en sannhet med enormt store modefikasjoner. Jeg har selv tatt den undersøkelsen flere ganger, og som forelder svarer jeg innenfor de rammene som dere politikere gir barnehagen. Vi har nemlig helt fantastiske ansatte i barnehagen til mine barn. De er dyktige, kjærlige og har svært lavt sykefravær. De gjør virkelig det beste de kan innenfor de stramme rammene dere gir dem, og det betyr masse for dem med gode resultater på foreldreundersøkelsen. Derfor gir jeg dem topp skår. Det oppleves grovt urettferdig at du bruker dette i mot barna mine. Hadde undersøkelsen kun handlet om rammene barnehagen må operere innenfor, hadde svarene mine vært ganske annerledes. Som småbarnsmor vil jeg ha flere voksne på jobb, mye større arealer til lek og mer kunnskap om betydningen av kjærlighet og emosjonell kompetanse til de ansatte.

Jeg tror at dersom vi investerer mer i å lage en god barnehage med nok hjertevarme voksne, så vil vi se en skolehverdag med langt færre som havner bakpå, samt mindre mobbing. Det rådet kan du få gratis, Jan Tore.